Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling

– eller hvorfor det går til helvete nå

Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens konsumbehov uten å ødelegge for de kommende generasjoner.

Pål Steigan er tidligere AKP-leder, leksikonredaktør, forfatter av bøker om økologi, internasjonale spørsmål og samfunnsdebattant.

Han skrev boka Sammenbruddet i 2011, der han spør: – Er verden, slik vi kjenner den, i ferd med å forandre seg så kraftig at vi kan snakke om et sammenbrudd? Hva vil i så fall skje etterpå? Vil det være mat nok og energi nok? Vil klimakrisa ha passert tippepunktet, slik at den globale oppvarminga løper amok? Han sier videre: – Det er fortsatt mulig å hindre katastrofe, men da er det nødvendig med kunnskap. Kunnskap og store samfunnsendringer.

Du kan følge ham på bloggen hans: psteigan.wordpress.com

Polyteknisk Forening og Teknas Faggruppe for Energi, Industri og Miljø inviterte Pål Steigan til å holde foredrag om bærekraftig utvikling. Det var et svært interessant foredrag der Pål Steigan peker på hvordan vi er på vei med å kjøre verden i grøfta. Dagens generasjon driver ikke jorda bærekraftig, slår han fast.
Pål Steigan fokuserte på utfordingene relatert til behov for energi, mat og vann. Det viktigste vi kan gjøre er å bruke mindre energi, sier han.

Når det gjelder Norge sier Pål Steigan: «Norge er et oljeselskap med et land på slep». Han mener det minste vi kunne gjøre, for å gi tilbake litt av det vi forsyner oss med, er å sette av 10% av oljefondet til å utvikle tekniske og sosiale løsninger for å sikre bærekraftighet.

Se video fra foredraget:

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

8 kommentarer to Bærekraftig utvikling

  1. Pål Steigan har i alle år vist seg å ha sviktende vurderingsevne og dømmekraft som leder av kommunistbevegelsen AKP m-l. Kommunismen er forlengst avslørt som en autoritær ideologi som fører til grove brudd på menneskerettigheter, tortur og massemord (Sovjet, Kina, Kambodsja m.m.). Kommunisme 5.0 vil førre til det samme.
    Hva er det som gjør Steigan til mer troverdig nå?

    Nå som kommunismen nesten er død forsøker vel autoritære mennesker å lokke folk inn under sin innflytelse på andre måter, bl.a. gjennom klimabekymringene, ved å ønske en udemokratisk «new world order» styrt av maktmennesker.

    Jeg har merket meg at Teknas ledelse fører en autoritær mediapolitikk hvor medlemmer ikke får slippe til i Magasinet Tekna med leserinnlegg. Svært likt Pravda i Sovjettiden.

    Utrolig at Tekna nå opphøyner Steigan til guru.

      • Et konstruktivt bidrag er at vi kan glemme klimabekymringene (hurra!)og heller bruke klimapenger på mer reelle problemer, se mer om det her:
        http://dl.dropbox.com/u/108651284/Klimaskremslene%20er%20feil.pdf

        Klimahysteriet er bl.a. basert på modeller hvor jorden er gjort flat og solen kald, se:
        http://blogg.hegnar.no/2013/02/18/klimaforskere-modellerer-jorden-som-flat/
        Det burde få teknologer til å granske de grunnløse påstandene om fremtidige katastrofale menneskeskapte klimaendringer fra FN IPCC og deres meningsfeller grundigere.

        FN IPCC er ikke til å stole på, se:
        http://blogg.hegnar.no/2013/02/13/kan-vi-stole-pa-fns-klimapanel/

        • Ok, lat oss for diskusjonen si skuld sei at IPCC er på bærtur og at menneskeskapt global oppvarming ikkje er nokon trussel. Etter mi meining (og eg vil tru Steigan er einig) vil ikkje det redusera behovet for å drastisk endra vår framferd på kloden. Det er nok av miljøøydeleggingar som ikkje er knytt til klima, og olje og andre ikkje-fornybare ressursar er framleis nettopp det: ikkje-fornybare. Er du ueinig i at eksponentielt aukande forbruk av ressursar ikkje er berekraftig (eller eksponentielt aukande forbruk generelt)?

          La meg omformulera det opprinnelege spørsmålet mitt. Har du konstruktive argument mot det Steigan legg fram i videoen over sett bort frå konsekvensar av global oppvarming?

          • Dersom jeg kan informere og påvirke folk til å innse at troen på at mikroskopiske utslipp av CO2 (noen ppm) ikke vil føre til noen fremtidig klimakrise (noe jeg selv også trodde for noen år siden), og derved spare verden for sløsing med hundrevis av trillioner USD på CO2-tiltak, til ingen nytte, men til bruk på reelle problemer, så er jeg foreløbig fornøyd med det. Jeg har ingen «redde-verden-syndrom». En moderat kapitalisme er det jeg tror er best. Selv Adam Smith advarte mot ukontrollert kapitalisme. Autoritære systemer fører uvegerlig galt avsted.

          • Ser motivasjonen din, men fordelen med mange av tiltaka som vil redusera CO2-utslepp er at dei også har andre positive konsekvensar. Satsting på dei vil dermed ikkje naudsynleg vera sløsing til inga nytte. Den her oppsummerar det greit: http://greenmonk.net/2010/01/07/what-if-we-create-a-better-world-for-nothing/

            Tar ein til dømes overgang frå fossile kjelder til fornybar energi er jo det noko me uansett må gjera sidan det før eller sidan går tomt. Eg vil tru (og dette er noko eg trur) at den overgangen vil verta lettare dersom me sett i gang for alvor før me absolutt må. I dag har me oljefondet, men byrjar det å gå nedover med økonomien grunna synkande oljeproduksjon vil jo det også byrja å krympa. Kva sit me igjen med då?

Kommenter