Fra et klimamøte i Tekna

Fra et klimamøte i Tekna

Teknas Faggruppe for Energi Industri og Miljø arrangerte 29. januar et møte hvor Ole H. Ellestad fikk presentere Klimarealistenes syn på klimaendringer og FNs klimapanel. Teknas Klimagruppe var invitert til å komme med alternative synspunkter. Noe gruppen gjorde, ved sin leder Rasmus Benestad.

Spørsmålet om hva som styrer jordens klimautvikling, og i hvilken retning det styres, er så komplisert at jeg vil påstå ingen enkelt person har full, detaljert oversikt. Alle må foreta valg, hvis de ønsker å mene noe. 

Ellestad har foretatt sine valg, og presenterte dem i løpet av en times tid. Støttet av et stort antall grafer. En forsøksvis sammenfatning av hans konklusjon er at 1) klimaet har alltid variert, til dels voldsomt, 2) CO2-bidraget til klimaendringene er så lite at det kan neglisjeres. Vi trenger ikke tiltak rettet mot redusert bruk av fossilt brensel.

Jeg vil tro at det for samtlige tilstedeværende, det var 68 av dem, var den overveldende mengden av kurver, trender, anomalier, percentiler og regresjoner ikke i stand til ugjendrivelig å formidle hans konklusjoner. Den tilgjengelige datamengde er astronomisk. Ellestad hadde gjort et utvalg, som passet til hans konklusjon. Eller om det resulterte i hans konklusjon? Det er et interessant spørsmål.

Benestad ga en mer kortfattet framstilling av klimaforskningen. Han har den store fordelen at han er aktiv forsker og dermed mer direkte kan relatere seg til den pågående, vitenskapelige prosessen. Uten at prosessen av den grunn nødvendigvis blir mer forståelig for andre enn forskerne. Benestad etterlyste spilleregler for forskningsformidling og –debatt. Det tror jeg er klokt, men i praksis fåfengt.

Det ble en debatt etter innleggene. Jeg skal ikke forsøksvis oppsummere den, men sitter igjen med den oppfatning at Ellestad ikke behersker alle de fagområdene han drar konklusjoner fra. Dette er enklere for Benestad, som formidler fra eget forskningsområde.

Ingen kan for øvrig forvente at en enkelt person skal kunne beherske alle klimaforskningens fasetter. Dermed oppstår også klimadebattens dilemma. Ingen vet alt, noen må ekstrahere, konsentrere og konkludere. Det er dette IPCC gjør, i en rolle som ikke alle forstår fullt ut. En rolle som noen kritiserer for å blande vitenskap og politikk. Urettmessig kritikk, etter min mening.

Noen refleksjoner fra Tekna Klima-leder Benestad. Et åpent brev.
Debatten har rast lenge. For lenge, vil noen påstå. Andre, heriblant leder for Tekna Klima, Rasmus Benestad, ønsker den velkommen, og fastslår viktigheten av å åpne for diskusjon:
En vitenskaplig debatt, påpeker Benestad, skaper mange muligheter, og en av disse er å vise hvilken verdi kunnskap har. Debatt kan demonstrere hvordan vitenskapen gjør fremskritt, ved å belyse og analysere motstridende oppfatninger. Tilegnelse av kunnskap og forståelse er krevende og vanskelig – det vet enhver elev, student, lærer, og professor. Samtidig er kunnskap en viktig bærebjelke i vår sivilisasjon, og vi må ikke glemme innsatsen som kreves for å bygge opp og vedlikeholde kunnskap og rasjonell analyse.

Benestad tar utgangspunkt i klimadebatten. Han mener man lett kan forvirres eller bli usikre når ‘de lærde strides’. Dette er forståelig. Klimaet er, faglig sett, svært komplisert å arbeide med. Datamengdene som skal samles inn, harmoniseres og analyseres er enorme. Modellene er komplekse, og fasiten ligger et stykke inn i fremtiden. I tillegg omgis vi av ”vær”, som ligner på, men er noe annet enn ”klima”.

Man skal også huske på den politiske koblingen. Våre utslipp av drivhusgassen CO2 er dypt og intenst koblet sammen med vår energiproduksjon, vår økonomi og vår materielle levestandard. Altså politikkens domene. Vi kan ikke gjøre noe med det ene uten å endre det andre.

Benestad tar opp forskningens spilleregler, og hvordan disse skal bidra til troverdig kunnskap. Det dreier seg om åpenhet, etterprøvbarhet, falsifiserbarhet og objektivitet. Når man ser motsetninger, bør man spørre hvorfor det er slik. Det ligger alltid en historie bak en konklusjon, og på samme måte som elever viser hvordan de regner seg frem til et svar på en matteprøve, bør forskere som gjør kontroversielle funn, vise hvordan de kom frem til sine svar. Felles spilleregler er viktig; for å skape en felles forståelse for læreprosessen og akseptere at prosessen må være åpen.
Vi vet hva som er fakta, og hva disse bygger på. Det skal være rom for ulike tolkninger og det finnes ukjente forhold som kan gi opphav til motsetninger. Men det finnes også misforståelser og regnefeil som har skapt uriktige inntrykk i klimadebatten. Det er her etterprøving og testing er et uvurderlig middel. Der det finnes genuine motsetninger, må det forskes mer. Vi kan finne svarene, skriver Benestad.

Videre påpeker han klimadebattens andre dimensjon; trusselbildet. En risikovurdering tilsier at vi må handle nå og søke etter løsninger som reduserer faren for alvorlige klimaendringer og konsekvensene de kan medføre. Vi må tenke fornybare energikilder, reduksjon av utslipp, og klimatilpassing. I prinsippet har vitenskapen ingen ende – science is never settled – og vi kan ikke vente til vi blir 100% sikre. Da kan det være for sent.

Hva lærer vi av slike møter?

Tekna praktiserte i dette møtet det som er blitt kalt ”balanse på kort sikt”. Altså, Klimarealistene fikk ikke uimotsagt presentere sine oppfatninger i et Teknaarrangement. Deres oppfatninger er ikke stuerene, de avviker fra det flertallet av verdens klimaforskere mener. Tekna ville framstå som ansvarlig, og åpnet scenen for majoritetens konklusjoner, representert av Klimagruppen. Og, det ble debatt etter innleggene.
Det kan bli underholdende når uenigheten samles rundt et bord, men vi nådde aldri Gro og Kåre-høyder.

Hva får deltakerne ut av et slikt møte? Jeg fikk litt mer innsikt i klimaforskningens mange sider, og beholdt min hovedkonklusjon; Dette er for omfattende og komplisert til at jeg som individ kan vurdere data og dra egne konklusjoner.

Eller som det står i Kahnemans svært innsiktsfulle ”Thinking, Fast and Slow”, når du får et vanskelig spørsmål, svar på et lettere spørsmål. Det vanskelige spørsmålet er, hva er sannheten i spørsmålet om menneskeskapte klimaendringer? Det lettere spørsmålet er; Hvem tror du på i klimadebatten? Jeg tror på IPCC. Det holder.

Klimarealistene legger åpenbar negativ vekt på at lederen av IPCC, Rajendra K. Pachauri, er jernbaneingeniør. Hva er galt med jernbanen?

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

4 kommentarer to Fra et klimamøte i Tekna

  1. En sjelden gang ser jeg innom denne relativt uinteressante og ensidige bloggen. Ofte ser jeg en forutinntatt, monoman og nesten paranoid propaganda for FNs klimapanel IPCC sitt syn på at global oppvarming de siste 50 år skyldes menneskeskapte utslipp av CO2 med tilhørende katastrofale klimaendringer. Men, det er ennå ikke lagt frem noe empirisk bevis i form av målinger og observasjoner for dette. Tvert i mot, ettersom tiden går, så viser målinger og observasjoner at det er naturen selv som styrer global temperatur, og spesielt er det alle de mange måter solen varierer og påvirker på som er dominerende. Den tidligere Greenpeace-aktivisten Paul Caruso har etterlyst Beviset for menneskeskapt global oppvarming, men har ikke fått noe konkret svar fra alle de instanser han har kontaktet. Dette er meget godt beskrevet i hans bok «How to cure a climate change denier». Caruso har gått gjennom en prosess mange klimarealister har gjort, også jeg (tro det eller ei) fra å tro på IPCC til å ble skeptisk. En meget leseverdig bok. Selv professor Phil Jones, UEA, leder for HADCRUT temperaturmålingene, har noe ufrivillig og indirekte innrømmet i en Glimategate email at Beviset ikke finnes. Det er Tro.

    Det er merkelig og ufint av Tekna å henge på dette referatet et brev fra bare den ene siden av klimasaken. Men det er slik ensidighet Tekna står for, ikke minst i Magasinet Tekna, og det er «uetisk å tvile» som GHB har uttrykt.

    Så til kommentarene fra Bråtane:
    1. BBC har rapportert at minst 2 klimaprofessorer har spådd at Arktis skal være isfri i 2013. ellestad har rett, se: http://wattsupwiththat.com/2013/08/18/sea-ice-news-volume-4-number-4-the-maslowski-countdown-to-an-ice-free-arctic-begins/
    2. Bråtane tar feil når det gjelder CO2 og havet. Temperaturen i havet varierer fra > 30 C til ca 0 C, og satelittmålinger har vist at CO2 kommer fra tropiske strøk, både land og hav, og ikke fra industrilandene USA, Europa og Kina. CO2 tas opp i kaldere hav. http://www.principia-scientific.org/japanese-space-agency-agrees-with-skeptics-on-climate-change.html
    3. De fleste vulkanske utslipp av CO2 er ikke dramatiske utbrudd, men kontinuerlige, ikke minst på havbunnen hvor professor i geologi Ian Plimer mener det finnes i størrelsesorden 3 millioner vulkanske kilder. Slike kilder er det på land også.
    4. Selv IPCC har vedgått at det er bare 3-4 % av CO2 i luften som kommer fra forbrenning av fossil energi (IPCC 2007).
    5. Kvantitet er ikke kvalitet, men ca 1000 dokumenterte internasjonale klimaforskere har signert som skeptikere også, dessuten: Per Espen Stoknes fra senter for klimastrategi ved BI viser til klimasvarene nordmenn gir til Norsk Monitor. For 25 år siden var sju av ti nordmenn svært bekymret for klimaendringene. Men med mer og sikker kunnskap enn den gang, har bekymringen gått ned. Nå er det bare fire av ti som deler denne frykten. http://www.forskning.no/artikler/2014/januar/379402 . Slik har det gått i USA og UK også.
    6. Klimaforskere modellerer jorden som flat og solen kald i et energibudsjett som strider mot fysiske og termodynamiske lover, se: Solen styrer klimaet og mer CO2 gir en grønnere verden http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread289999/#post_289999
    7. Les boken selv eller se her: Kan vi stole på FNs klimapanel? http://blogg.hegnar.no/2013/02/13/kan-vi-stole-pa-fns-klimapanel/
    8. Kostnadene er omtalt her: Økonomiske konsekvenser av klimapolitikk http://blogg.hegnar.no/2013/03/06/okonomiske-konsekvenser-av-klimapolitikk/ Det brukes ca 1 milliard USD daglig på klimarelaterte aktiviteter. Penger som kan brukes bedre til å bekjempe fattigdom, sykdom, m.m.
    9. IPCC baserer seg også på manuelle målinger fra 1800-tallet, men har «cherry-picked» de målinger som passer best.
    10. Selv Al Gore sier at CCS (fangst og lagring av CO2) er et blindspor, og at man heller bør forberede seg på klimaendringer gjennom bedre infrastruktur. Det samme mener klimarealister for å redusere konsekvenser av naturlige klimaendringer og uvær som uvegerlig vil fortsette å komme. Det er vel ingen som tror man blir kvitt uvær bare reduserer CO2 litt.
    Mer her: Solen styrer klimaet og mer CO2 gir en grønnere verden http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread289999/

    • Hei Petter,
      jeg har da vært innom både Thorium, Jevons paradoks, Megatrender, IEAs World Energy Outlook og mye annet. Du synes dette er ensidig og monomant. Jeg noterer det, uten nødvendigvis å være enig.

  2. Et utmerket referat fra møtet etter min mening.
    Jeg deler din oppsummering om at: «Dette er for omfattende og komplisert til at jeg som individ kan vurdere data og dra egne konklusjoner.»

    For min del har jeg derfor brukt tid på å lese bøker og artikler, og høre på foredrag fra forskjellige klimaskeptikere. Jeg synes de avdekker en lang rekke fundamentale feil og svakheter.
    Å avsløre disse feilene er langt enklere enn å «avsløre» IPCC.

    1. Ellestad hevdet (29.1.) at forskerne hadde forventet at sommerisen i Arktis skulle forsvinne i 2013. Det riktige er om 25 til 50 år. Alle ble svært overrasket i 2007 da det var langt mindre is enn noen hadde forutsagt.

    2. Klimaskeptikerne påstår at havet har en nærmest uendelig kapasitet til å bufre CO2, slik at det er havtemperaturen som styrer CO2-nivået i atmosfæren. Det riktige er at for å få det til måtte temperaturen i havet ha økt med vel 7C (Henrys lov).

    3. De hevder at utslipp fra vulkaner er en betydelig årsak til CO2-nivået i atmosfæren. Det riktige er at selv ikke Pinatubu-utbruddet i 1991 etterlot seg synlig spor I Mauna Loa – målingene (og tilsvarende målinger andre steder i verden)

    4. De hevder at målinger av Carbon-isotoper i lufta beviser at CO2 i atmosfæren ikke kommer fra fossile kilder. Totalt misforstått etter det jeg vet. Den kortsiktige utvekslingen av CO2 mot hav og planter er 10 ganger den langsiktige. CO2 fra fossile kilder er derfor i stor grad i havet og i vegetasjonen.

    5. De prøver å blåse seg opp til å se ut langt større de de er. De hevder at 31 000 forskere støtter dem. Tallet kommer fra en intens kampanje over flere år fra det samme instituttet Dr. Zeits med flere, som for noen tiår siden forsket på passiv røyking med penger fra tobakksindustrien. De fant ingen skadevirkninger!
    I klimasaken inviterte de alle med minst B.Sc. i realfag, det er 10-20 mill av dem i USA, så de fikk altså bare med seg 0,2% av målgruppen.

    6. De har påstått at siden CO2 absorberer varmen i sitt spektrum etter bare få meter så kan det ikke ha noen betydning for utstråling mot verdensrommet. De har antagelig ikke lest eller forstått IPCC som forklarer at utstrålingen foregår høyt oppe i atmosfæren.

    7. I boka «Den oppblåste tenåringen . . » av Donna Laframboise beskrives klimaforskerne som enten grenseløst naive eller dumme, mens resten er svindlere som ser sitt snitt til å bruke opp andres penger på totalt unyttige ting.

    8. De overdriver kraftig hva det vil koste å bli kvitt CO2-overskuddet. Kr. 800 per tonn fjernet CO2, som er noe av det høyeste som nevnes, vil utgjøre omkring en krone ekstra per mil for en privatbil (utslipp 130 gram/km)

    9. Ellestad og andre går god for gamle manuelle CO2-målinger som viste opp mot, og over 400 ppm på 1800-tallet og 1940-tallet. Ettersom CO2 sprer seg ganske godt ut over hele jordkloden på mindre enn et år, så må det være noen enorme mengder CO2 som har dukket opp, og senere forsvunnet på mystisk vis.

    10. Føre-var-prinsippet ser ikke ut til å ha noen støtte hos klimaskeptikerne. De er tilsynelatende skråsikre på at vi ikke har noe klimaproblem knyttet til CO2, og mitt inntrykk er at det gjelder de aller fleste av dem.

    Jeg har flere punkter, men mens det er fort gjort å kaste fram uriktige påstander så krever det mye mer tid og innsats å avsanne dem.

    • Her var det mye rart av udokumenterte påstander.La oss starte med det elementære, klimadriveren som tilfører atmosfære og hav rundt 99% av all energi, sola.

      IPCCs mandat omhandler menneskeskapte klimaendringer, de naturlige er utenfor deres mandat. Dette har tilatt dem å definere vekk sola som vesentlig klimadriver. Jfr boka til Dr Fritz Vahrenholt, Die Kalte Sonne.

      Dermed er man over i en diskusjon som ikke lengre har noen nærkontakt med virkeligheten. I praksis betyr dette at Klimapanelet kan slippe unna i en epoke med økende eller vedvarende sterk solaktivitet. Straks solaktiviteten avtar får man en pause i oppvarmingen, siden det er vitenskapelige enighet om at det aldri er observert klimaendringer som et resultat av mer CO2 tilført atmosfæren.
      Alle klimaskremsler er forbundet med en fremtidig potensielle temperaturøkning, og denne kan selvsagt ikke finne sted i en epoke med en kald sol. Solforskningen har lenge pekt mot minst to tiår med kjøligere klima, som en forlengelse av den 19-årige pausen i global oppvarming vi nå har vært gjennom iht observasjonene.

      De kjente fysiske mekanismer i atmosfæren hvor CO2 deltar er godt kjente og nesten uten unntak så virker disse kjølende, i den grad de i det hele tatt kan observeres for en gass som bare utgjør ynkelige 0,04% av atmosfæren. http://bit.ly/1lrEimP

      Avslutningsvis kan det oppsummeres med en omskrivning av Nobelprisvinner i fysikk, Ivar Giævers uttalelse til Aftenposten for en tid siden: «Tro det eller ei, men plantelivet på jorda sulter grunnet mangel på CO2 i atmosfæren». Resultatet er drastisk reduserte avlinger og mindre tilvekst overalt det ellers gror planter.

      Siden Føre-var prinsippet tydeligvis er kommet på banen, så må det påpekes at under siste istid var CO2-nivået nede rundt 200 ppm, nær nivået plantene dør ut grunnet CO-mangel. Skal Føre-var prinsippet anvendes, så må man derfor resirkulere mer CO2 tilbake til atmosfæren det engang kom fra, for å sikre at man i den kommende istid ikke havner i den situasjon at alt liv på jorda dør ut. grunnet CO2 mangel.

      Den observante leser ser lett at disse betraktningen gjør at dine 10 punkter for det aller meste er irrelevante.

      Unntaket er ditt punkt 5 som er irrelevant selv før mine betraktninger, da naturvitenskap ikke bestemmes ved å telle hoder. Man observerer i naturen og der har man til nå ikke funnet noen klimaendringer som kan defineres som menneskeskapte. Dermed faller man tilbake på den vitenskapelge nullhypotesen som er at alle observerte klimaendinger er naturlige.

Kommenter