Hva med Thorium?

Hva med Thorium?

Thoriumbaserte reaktorer er tryggere enn konvensjonelle reaktorer. De skaper mye mindre langlivet radioaktivt avfall, og gir en mulighet til å brenne allerede eksisterende brenselsavfall. Problem knyttet til spredning av spaltbart materiale (plutonium) reduseres betydelig.

Hvis vi ønsker å ta kunnskapene om CO2 og klimaendringer på alvor må vi finne CO2-frie energiprosesser snarest, og i stor skala.

Det er ingen ting galt, i seg selv, med fornybare ressurser basert på innstrålt energi fra solen. Altså vind, solcellepaneler, solvarme, bioenergi, bølger og lignende. Problemet er mangel på grunnlastkapasitet, noe som medfører behov for store endringer i kraftnettet. Videre er arealbehov og en fortsatt tynn industriell base svakheter ved den fornybare kraftsektoren.

Atomkraft løser noe dette. Atomkraft gir grunnlastanlegg. De er relativt lite arealkrevende, og det finnes en stor atomkraftindustri som bør kunne bygge ut i stor skala.  Dagens atomkraftteknologi kan bidra til å løse klimautfordringene, men vi kjenner alle de omfattende problemene med ekstremt langlivet radioaktivt avfall, strålingsfare, og produksjon av spaltbart materiale. Atomkraft basert på thorium vil ha færre negative effekter.

Hans Blix, en stor autoritet, har argumentert for en dreining av verdens atomkraft over til å bruke thorium som brensel.

Fortjener dette å bli vurdert?

Hva er fordelene med thorium som reaktorbrensel?

Det mest radikale først; Rubbia reaktoren. Denne helt spesielle atomreaktoren er underkritisk, og ikke er i stand til å løpe løpsk. Den stopper når du slår av strømmen. Kinasyndromet er teoretisk umulig.  Radioaktiviteten i kjernen er lav. Aker har kjøpt patentene til Rubbia. Gambling, eller langsiktig strategisk investering? Det må allikevel ikke underslås at en kommersiell Rubbia-reaktor er noen milliarder utviklingskroner unna.

Mer konvensjonelt kan man blande thorium inn i uranbrensel og brenne det i en vanlig reaktor. Enda mer interessant er innblanding i, og brenning av brukt kjernebrensel, altså atomavfall.  Da slår man to fluer i en smekk, man genererer energi og reduserer et avfallsproblem.  Men, prosessen er komplisert, tildels svært komplisert. Brukt kjernebrensel vil ellers måtte lagres i hundre tusener av år.

En ytterligere fordel er at avfallet etter thorium-uran brenning vil være vanskelig å lage bomber av. Vi vet at uran-reaktorer produserer ikke ubetydelige mengder plutonium. Plutonium er det man helst vil ha som sprengstoff i en atombombe. Det hevdes at uran fordrev thorium som reaktorbrensel da atomkraften var i sin spede begynnelse under den 2. verdenskrig nettopp fordi man trengte plutonium for å kunne lage atombomber.

Her er altså hovedargumentene for thorium:

Thoriumbaserte reaktorer er tryggere enn konvensjonelle reaktorer. De skaper mye mindre langlivet radioaktivt avfall, og gir en mulighet til å brenne allerede eksisterende brenselsavfall. Problem knyttet til spredning av spaltbart materiale (plutonium) reduseres betydelig.

Ressursgrunnlaget

Bruk av thorium vil øke ressursbasen betydelig. Det finnes mye thorium i verden. Eksperter har anslått at en stort utbygget thorium-kraft industri vil kunne forsyne jordens avanserte sivilisasjoner med nok energi i noen tusen år.

For oss er det et ikke uviktig moment at en stor del av verdens reserver av thorium finnes i Norge. Norge kan bli en verdensledende aktør på dette området.

Dette er selvfølgelig utredet. Thoriumutvalget leverte sin rapport i 2008. Det konkluderte med at det er kunnskapshull nær sagt på alle områder; man kan ikke konkludere eller anbefale noe om thorium kraftverk i Norge. Det nasjonale kompetansenivået på flere sentrale teoretiske og teknologiske områder er for lavt, og de faktiske nasjonale forekomstene av thorium må kartlegges bedre. Her er nok å gripe fatt i, om ansvarlig politisk nivå skulle bestemme seg for å satse, som det heter. Satsingen må være svært omfattende, skal den ha noen mening. For meg som medlem i Tekna er det naturlig å tenke på kunnskaper. Kraftproduksjon basert på thorium er en stor, hvit flekk på kartet. Her ligger mengder av uløste  teoretiske og teknologiske oppgaver. Spennende?

Epilog

Jeg er i utgangspunktet ingen tilhenger av atomkraft. Hovedinnvendingen er av etisk art, atomkraftindustrien etterlater seg et berg av vanskelig avfall som våre barnebarn må ta seg av. Den gir oss desserten, og sender regningen til de neste generasjoner, så å si. Med thorium blir denne regningen vesentlig mindre.

Jeg er klar over at Stortinget nettopp har sagt nei til et initiativ, men er pragmatisk nok til å tro at slike vedtak ikke varer evig. Rammebetingelsene kan endre seg.

I global skala og et hundreårs perspektiv er muligens den beste løsningen at jordens energisystemer er basert på soldrevet kraft og varme, med thorium-basert basiskraft, og med innslag av biobrensel. Så kan vi bruke de ikke-fornybare hydrokarbonreservene til petrokjemi. Der vil de trengs lenge.

 


[

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Kommenter