Hvordan dekker media klimasaker?

Hvordan dekker media klimasaker?

Tekna Klima inviterte til debatt med representanter fra media og aktører fra ulike fagmiljøer innen klima, 5.april på Litteraturhuset.

De som var med i panelet:
– Astrid Rommetveit fra NRK
– Anton Eliassen fra MET
– Bjørn Samset fra Cicero
– Andreas Ytterstad fra Høgskolen i Oslo
– Espen Løkeland-Stai fra Dagsavisen

Ordstyrer er Kaia Storvik fra Agenda. Hun innleder også debatten:

Områder debatten dekket:
  • Hvordan kan man sikre mediedekning av klimasaker uten tabloide oppslag som skaper frykt?
  • Hvordan tar vi journalistiske hensyn samtidig som vi møter forventningene til forskningsmiljøene?
  • Hvordan kan forskerne bli bedre i å få frem gode nyhetssaker og gjøre resultatene mer spennende?
  • Hvordan kan forskerne fortelle historien for bedre å synliggjøre vitenskapens verdi og hvilke premisser den bygger på?
  • Hvordan kan journalistene stille de gode spørsmålene som gir en bedre kritisk dekning?

Se andre saker fra Tekna Klima, eller se hvilke andre nettverk og aktiviteter Tekna tilbyr innen fagområdet energi og klima.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

15 kommentarer to Hvordan dekker media klimasaker?

  1. Jeg synes Anders Westlunds definisjon av vitenskapen er litt snever. Det er ikke bare snakk om falsifisering, men også om å forklare sammenhengene. Den generelle relativtsteorien kom ikke som følge av at den klassiske fysikken ble falsifisert.
    Hvis han hadde lest artikkelen nøye, ville Westlund sett at kildekode er oppgitt i tilleggsmaterialet, dvs metodene. Datagrunnlaget er også åpent tilgjengelig. På den måten kan andre etterprøve resultatene.
    Artikkelen legger både vekt på en modell fra 1931 som forklarer hvordan drivhuseffekten fungerer, og tester denne modellen med moderne målinger som ikke var tilgjengelig da. Det artikkelen viser er at moderne målinger er forenelig med forståelsen fra 1931.
    Den bygger også på en forståelse av de fysiske prinsippene involvert i jordens klimasystem.
    Jeg mener at Westlunds skisse på falsifisering er både naiv og for enkel. I enkelte tilfeller er det mulig med slike statistiske tester, dersom man har målinger som gjenspeiler de spørsmålene man ønsker å belyse.
    Det finnes mange tilfeller [1] hvor denne skissen har feilet, feks brukt på et datautvalg som ikke er uavhengig eller ikke gjenspeiler de faktiske forholdene. Det er lett å havne på viddene med signifikanstester. Et vanlig problem er at folk ikke tar hensyn til alle relevante fakta.
    Når det gjelder bruk av såkalte “nei-hypotese”, må jo det også gjelde for forestillingen om at CO2 ikke skulle påvirke drivhuseffekten. Og det er i grunnen der bevisbyrden bør ligge. Det blir interessant å se om Westlund selv kan falsifisere påstanden om at CO2 skulle ha liten effekt ved hjelp av sin “nei-hypotese”.
    Det er viktig å se på alle relevante forhold, som f.eks. laboratoriemålinger av stråleegenskapene til CO2, forskjeller på planetene i solsystemet, og den globale oppvarmingen på jorden.
    Han kan gjerne ta utgangspunkt i min artikkel [2], selv om det meste han kunne oppnå da ville være å falsifisere en veldig forenklet fremstilling av drivhuseffekten.
    Et problem er at folk har ulike forventninger og tolkninger av ulike begrep. Hva er egentlig en objektiv test? Hvilke målinger og beregninger representerer egentlig virkeligheten? Kan Westlund gi et mer konkret eksempel på et tilfelle hvor falsifisering har tilfredsstilt sine forventninger?
    Man kan jo bruke samme argument mot tyngdekraften – hvordan ville Westlund gått frem for å falsifisere den gjennom sin “nei-hypotese”? Det ville blitt et livsprosjekt.
    Jeg er enig med Westlund om at en forklaring er mest overbevisende når mange uavhengige undersøkelser bekrefter eller avkrefter hypotesen. Men det er nettopp mange uavhegige undersøkelser som FNs klimapanel har dokumentert i sine Klimarapporter.
    Når det gjelder spørsmålet om eksperter, er det vanlig å bruke relevante vitenskaplige publikasjoner, som beskrevet i en fersk undersøkelse publisert av Institute of Physics [3]. Den såkalte “Orgeon-petionen” [4] derimot, er lite verdt fordi de fleste av underskriftene er fra folk som ikke er klimaeksperter men tilhører andre fagfelt [5].

    [1] http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00704-015-1597-5
    [2] http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00704-016-1732-y
    [3] http://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/8/2/024024;jsessionid=4120DCC5D7FEFDEAE4A36BFCA87D1174.ip-10-40-2-73
    [4] http://www.desmogblog.com/oregon-petition
    [5] https://en.wikipedia.org/wiki/Oregon_Petition

    • Benested. For å si det rett ut. Når du skriver «Når det gjelder bruk av såkalte “nei-hypotese”, må jo det også gjelde for forestillingen om at CO2 ikke skulle påvirke drivhuseffekten. Og det er i grunnen der bevisbyrden bør ligge.» så avslører det skremmende mangelfulle kunnskaper om vitenskapsteori. Det går ikke an å bevise en negativ hypotese (konkret: Det går ikke an å bevise at det IKKE er sammenheng mellom A og B). Derfor tilligger bevisbyrden alltid den som fremmer den positive hypotesen (Konkret: Bevisbyrden tiligger den som hevder at det ER sammenheng mellom A og B).

      For å se mer om at det er den positive påstanden som skal bevises kan du enten lese Arnfinn Pettersens «Spøkelser, reinsdyr og negative påstander» her: http://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/spokelser-reinsdyr-og-negative-pastander eller du kan se på James Randi snakke om «Can’t Prove a Negative» her: https://www.youtube.com/watch?v=qWJTUAezxAI.

      Så spør du: «Man kan jo bruke samme argument mot tyngdekraften – hvordan ville Westlund gått frem for å falsifisere den gjennom sin “nei-hypotese”?» Jeg ville brukt den fremgangsmåten jeg beskrev ovenfor. Den hypotesen som skal undersøkes er altså denne (sånn ca., Benestad kan godt formulere den litt annerledes hvis han vil): «Finnes det en kraft som gjør at jordkloden trekker andre legemer til seg?» Da ville jeg formulert denne nei-hypotesen: «Det finnes ingen kraft som gjør at jordkloden trekker andre legemer til seg.» Og så ville jeg kastet en stein eller noe annet fritt opp i luften la oss si 1000 ganger. Hvis steinen alle disse 1000 gangene blir trukket mot jordkloden vil det være en sterk indikasjon på at hypotesen «Det finnes ingen kraft som gjør at jordkloden trekker andre legemer til seg.» er gal. Hvis mange andre forskere så hadde gjort det samme eksperimentet og kommet til at steinen hver gang ble trukket mot jordkloden ville det vært en god grunn for å forkaste hypotesen om at «Det finnes ingen kraft som gjør at jordkloden trekker andre legemer til seg.» (Men, merk: Hvis noen hadde kastet en stein opp i luften og erfart at den IKKE hadde blitt trukket mot jordkloden og dette forsøket kunne gjentas under kontrollerte former ville det vært grunn for å se nærmere på hypotesen «Det finnes ingen kraft som gjør at jordkloden trekker andre legemer til seg.»)

      Men på bakgrunn av det du skriver ovenfor Benestad, så kan ingen klandre meg for at jeg nå anbefaler deg å ta et grunnkurs i vitenskapsteori.

      • Jeg mener at Anders Westlund har en for snever oppfatning om vitenskapen.
        Det er klart at det går an å formukere en hypotese som f.eks. «CO2 har ingen effekt på klimaet». Den motsatte hypotesen er dermed «at CO2 har en effekt på klimaet».
        Det går også an å teste en slik «negativ» hypotese, og det er dette som er den vitenskaplige metoden. I følge Popper (som jeg synes har fått litt for snever oppfatninger om) kan man ikke bevise at noe er riktig, men man kan bevise at hypotesen er gal.
        Westlund blander mellom å teste/falsifiserbar og bevise.
        Når det gjelder CO2, kan vi måle dens absorberende egenskaper i en lab, og vi kan korrelere mengden med overflatetemperaturen, både over tid og fra planet til planet.
        vi vet også at det finnes flere andre gasser som også påvirker drivhuseffekten.
        Når det gjelder tyngdekraften, glemmer Westlund at om den hadde vært fraværende, ville han selvsagt ikke stått på jorden og kastet stein. Han ville ikke ha eksistert. Jorden ville ikke gått i bane rundt jorden, og hvem vet hvordan universet ville ha sett ut.
        Det er et filosofisk spørsmål om det i det hele tatt går an å falsifisere/teste en hypotese som er så omfattende og hvor ens eksistens er betinget av at den eksisterer.
        Litt sånn er det også med drivhuseffekten – uten den, ville vi ikke ha vært her. Utfordringen min til Westlund var å bevise argumentet om at høyere konsentrasjon av drivhusgasser (CO2) ikke skulle ha noen mer betydning utover den som allerede eksisterer.
        Uansett, mener jeg at slike betraktninger er en avsporing i denne saken (media og klima).
        Det vil alltid være noen få som ikke vil ha samme oppfatning som ekspertene og fagmiljøet, og sånn skal det være. Definisjon på vitenskaplig konsensus er at det er en forklaring som er langt mer overbevisende enn andre.
        Men vi kan alltid håpe på at et konsensus bygger på at de fleste tar feil. Imidlertid kan man ikke leve ut i fra denne antagelsen – ønskedrømmer er ingen god måte å bygge samfunnet på. Derimot er det viktig med realistisk risikohåndtering. Vi skal verne om liv og verdier.

        • Benestad skriver: «Det er klart at det går an å formukere en hypotese som f.eks. «CO2 har ingen effekt på klimaet». Den motsatte hypotesen er dermed «at CO2 har en effekt på klimaet».» Jeg må bare si at jeg ikke tror Benestad får så mange andre i det akademiske miljøet med seg på at man kan ta utgangspunkt i den negative hypotesen (null-hypotesen) når man skal bruke den vitenskapelige arbeidsmetoden.

          Så skriver du: «Når det gjelder CO2, kan vi måle dens absorberende egenskaper i en lab». Det kan man sikkert, men de fleste vitenskapsfolk vil være enige i at man skal være meget forsiktig med å generalisere fra mikro til makro på denne måten.

          Så skriver du: «Når det gjelder tyngdekraften, glemmer Westlund at om den hadde vært fraværende, ville han selvsagt ikke stått på jorden og kastet stein.» Nei, det har jeg ikke glemt, men jeg svarte på et konkret spørsmål som du stilte.

          For øvrig tviler jeg ikke på at vi har en drivhuseffekt og at denne er avgjørende for alt liv på kloden vi bor på. Det jeg tviler på, og som altså er den hypotesen jeg ber om vitenskapelig verifikasjon på, er at menneskeskapte utslipp vil føre til katastrofal global oppvarming en gang i fremtiden. Det er veldig fint hvis du kan legge frem slik verifikasjon Benestad, da kan vi avslutte denne diskusjonen med en gang. (Og vær så snill å ikke bare gi meg en haug med internett-lenker og si at svaret er inni der et sted.)

          Så skriver du: «Definisjon på vitenskaplig konsensus er at det er en forklaring som er langt mer overbevisende enn andre.» For det første har du ikke lagt frem noen dokumentasjon på at det er
          vitenskapelig konsensus om at menneskeskapte utslipp vil føre til katastrofal global oppvarming en gang i fremtiden. Men for det andre sier definisjonen din at vitenskapelig konsensus ikke bør tillegges noen særlig vekt i en vitenskapelig diskusjon. Det er ikke det som er OVERBEVISENDE det bør legges vekt på, men det som er vitenskapelig verifisert.

          Når det gjelder det med realistisk risikohåndtering så har vi vært gjennom det før i denne diskusjonen. Jeg er enig i at vi må arbeide med forebygging og beredskap mot mulige katastrofer. Men som jeg skrev 14 april: «Et sted må grensen gå. Spørsmålet er hvor mye ressurser vi skal bruke for å beskytte oss mot alle mulige forskjellige typer risiko. Hvis du svarer at vi må beskytte oss mot alt det er en viss sjanse for at kan være riktig er vi nødt til (lik det eller ikke) å også ta høyde for at det kan finnes et evig Helvete.»

  2. Jeg la inn dette svaret til Benestad for 3 dager siden. Men den vises ikke ennå, det står fortsatt «Din kommentar avventer moderasjon.» øverst. Jeg antar det må ha skjedd noe galt og at noe må ha gått i heng når det tar 3 dager å få moderert et innlegg, så nå legger jeg det inn på nytt og håper at problemet har løst seg.

    ************************

    Til Rasmus Benested. Ang. ditt svar til meg 11. april kl. 22.24.

    Først vil jeg si at jeg ikke synes at artikkelen du linker til: http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00704-016-1732-y,
    legger frem metoder, eksperimenter, feilkilder og/eller statistisk signifikans som jeg ber om ovenfor. Men den største feilen artikkelen gjør etter min mening er at den ikke prøver å falsifisere hypotesen det er spørsmål om. Hvis det er greit for deg vil jeg her prøve å skissere hvordan jeg mener at vitenskapelig verifikasjon skal gjennomføres (noen ville kanskje formulert seg annerledes, men det er prinsippet som teller):
    1. Man ønsker å teste en hypotese, f.eks. at A påvirker B. Dette gjøres ved at man prøver å falsifisere hypotesen og hvis det ikke går å falsifisere kan hypotesen kanskje bli vurdert som sann.
    2. For å falsifisere hypotesen oppretter man den motsatte hypotesen, også kalt nei-hypotesen. (I dette eksemplet: A påvirker IKKE B.)
    3. Som grunnlag for å vurdere om nei-hypotesen er sann, velges et såkalt signifikansnivå. Det signifikansnivået som velges, forteller hvor stor sannsynlighet man godtar for at man kan gjøre feil. Vanligvis velger man ikke signifikansnivå under 95 %. Det hender det velges signifikansniv på 99,5 %, men det er sjelden.
    4. Så går man av alle krefter inn for å bevise nei-hypotesen, man prøver altså å bevise det motsatte av det den opprinnelige hypotesen sa.
    5. Hvis man så, etter grundig testing, finner at sannsynligheten for at nei-hypotesen må avvises og forkastes er større enn signifikantnivået, så tyder det på at den [u]opprinnelige[/u] hypotesen er valid og kan godtas.
    Og jeg må dessverre si at jeg ikke synes at artikkelen du linker til følger denne fremgangsmåten, artikkelen prøver ikke å falsifisere den grunnleggende hypotesen. (Hvis du mener at en eller flere av de mange linkene i artikkelen viser videre til den dokumentasjonen jeg etterspør, så vær så snill å si meg hvilke linker.)

    For øvrig: Som regel nøyer man seg ikke med bare 1 undersøkelse. Helst bør det gjøres flere, uavhengige undersøkelser, gjerne av forskjellige forskere. Hvis alle undersøkelsene sier at sannsynligheten for at nei-hypotesen kan forkastes er større enn signifikansnivået vil man etter hvert begynne å godta den opprinnelige hypotesen som verifisert og sann. Men dette er en la-a-a-ang prosess.

    Så litt om det andre du skriver: «Det bør ikke herske noen tvil om at verdens klimaeksperter i stor grad er enige om av vi nå er vitne til menneskeskapte klimaendringer (IPCC) – hvis man ikke er faktaresistent.» Jo, dette er jeg dessverre i tvil om. Hvis du vil påstå at verdens klimaeksperter er enige om noe må du først legge frem en klar og entydig definisjon av «klimaekspert» og så må du dokumentere at et flertall av de som faller inn under definisjonen mener så og så. Kan du gjøre det? Om ikke annet legge frem en navneliste over disse ekspertene, f.eks. en navneliste a la denne: http://www.petitionproject.org/.

    Du skriver også: «vårt samfunn er gjennomsyret med risikohåndtering …» Jada, men et sted må grensen gå. Spørsmålet er hvor mye ressurser vi skal bruke for å beskytte oss mot alle mulige forskjellige typer risiko. Hvis du svarer at vi må beskytte oss mot alt det er en viss sjanse for at kan være riktig er vi nødt til (lik det eller ikke) å også ta høyde for at det
    kan finnes et evig Helvete.

    Men egentlig har jeg mest lyst til å se bort fra de 2 siste avsnittene. Hvis du kan legge frem slik dokumentasjon som beskrevet av Ove Arbo Høeg på fremtidige katastrofale menneskeskapte globale klimaendringer, så vil jeg være veldig glad for det.

    • På møtet blir Andreas Ytterstad presentert som en autoritet på området. I kapittelet «Vite, men ikke røre?» i ovennevnte bok viser han, om enn ufrivillig, at han i likhet med svært mange journalister ikke kjenner til en av Klimapanelets mest grunnleggende påstander:

      «Kunnskapen begrunnes ut fra autoritet. Forskere og betydnigsfulle personer innehar viten om en fare derfor er det sant at vi står overfor en trussel, og selv om noen (med uedle motiver) skulle hevde noe annet, bør vi være føre var og underkaste oss den foreskrevne kur. Forfatterne har ikke behov for ytterligere argumenter. Alle innvendiger kan tilbakevises med henvisning til autoritetenes tyngde og antall. Dette medfører imidlertid at behovet for å sette seg inn i kunnskapens premisser bortfaller som førsteamanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo Andreas Ytterstad viser, om enn ufrivillig, i sitt bidrag ”Vite, men ikke røre?” Her undersøker Ytterstad kunnskapen om global oppvarming blant journalister og forskere. Disse får en rekke svaralternativer på spørsmålet om hvilke påstander de synes er mest dekkende for utviklingen de siste 50-100 år. Påstandene ”Både naturlige svingninger og aktivitet fra mennesker bidrar til klimaendringer” og ”De observerte klimaendringene skyldes menneskelig aktivitet” skiller seg ut. Ytterstad er overrasket over at de aller fleste forskerne (90%) svarte at den første påstanden var mest dekkende selv om nesten halvparten av de kvinnelige medlemmene av Concerned Scientists Norway (CSN), hvor Ytterstad selv er nestleder, syntes påstanden om at klimaendringene i sin helhet var menneskeskapte, var mest dekkende.

      Som kjent har det vært to varmeperioder de siste 100 år ­– den første i mellomkrigstiden og den siste på slutten av forrige århundre. Disse periodene er ganske like, men den første regnes ikke som menneskeskapt. Klimapanelet hevder imidlertid at det er stor sannsynlighet for at menneskene har forårsaket mesteparten av oppvarmingen siden 1950. Allikevel er en stor del av norske journalister og medlemmer av CSN av den oppfatning at klimaendringene i sin helhet er menneskeskapte. Ytterstad hevder sogar at disse vrangforestillingene plasserer ham i selskap med Albert Einstein! Ytterstad, som fikk sin filosofiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo for et par år siden, tillegger Albert Einstein, trolig feilaktig, utsagnet om ”at de som har privilegiet å vite, også har en forpliktelse til å handle”. Viten eller vitenskapelig kunnskap defineres gjerne som begrunnede antagelser. Det kan være vanskelig å akseptere henvisning til autoritet som tilstrekkelig begrunnelse i vitenskapen. Man skulle imidlertid forvente at de som forfekter en slik argumentasjon, har en viss anelse om hva den påkalte autoritet hevder, men så synes ikke å være tilfelle i klimasaken.»

      • Jeg skjønner ikke poenget ditt, Nicolay. Hva er det egentlig som er problemet?
        Kunnskapen rundt klima er basert på vitenskap, dvs. åpen og etterprøvbar analyse med åpne data. Den bygger også på teori, som fysikk, kjemi, matematikk og statistikk. Den autoriteten man valigvis sikter til er *faglig autoritet*, som skapes når kunnskapen er trygt forankret med vitenskaplig metode og overbevisende for fagfolk.
        Egentlig er vitenskapen det idelle verktøyet for å belyse uenigheter [1], men så langt har ikke «klimarealistene» (en dårlig betegnelse) vært konstruktiv med å være med å belyse de ulike oppfatningene: (1) Hvor kommer ideene/fakta fra? (2) Hvorfor tror man mer på en kilde enn en annen?
        Det hersker ingen tvil om at drivhuseffekten er reell. Den eksisterer naturlig både på jorden og andre planeter i ulik grad. Det er heller ingen tvil om at CO2 er en drivhusgass (kan måles i laberatorier, og forklares ut i fra kvantefysikken). De som tviler på at drivhuseffekten ikke endrer seg med konsentrasjoner av drivhusgassene har et problem med å forklare forholdene på andre planeter (eller at jorden er levelig).
        Som Anton Eliassen sa, det finnes en god del mennesker som ikke forstår de mest elementære sidene av vårt klima. Problemet er at forenkletete beskrivelser av drivhuseffekten er blitt rene karikaturer [2].
        Debatten er også i feil spor. Vi bør være mer opptatt av risiko, og verne liv og verdier. Det er en slik risikohåndtering som bør styre tiltakene. Hvis det er tiltakene som bekymrer deg fordi du mener at det ennå ikke er «bevist 100%» at CO2 skaper klimaendringer (noe som er en feilslutning), kan du bruke samme argumentasjon for å hevde at man ikke skal bruke noen ressurser på forsvar, sykehus, brannvesen, eller politi, siden man ikke kan bevise at det vil blir konflikter, sykdom, brann, eller kriminalitet. Uansett må du innse at en veldig stor del av fagmiljøet mener at det er en risiko, og at dette understøttes av veldig mange vitenskaplige artikler (IPCC).

        Refereanser
        [1] http://met.no/Kronikk%3A+Vi+kan+finne+klimasvaret.b7C_xdfQWV.ips

        [2] http://www.realclimate.org/index.php/archives/2016/02/what-is-the-best-description-of-the-greenhouse-effect/

        • Poenget er at kunnskapssynet som Andreas Ytterstad, som underviser journaliststudenter på HiOA, forfekter, har medført at journalister ikke kjenner argumentene i klimasaken. Jeg har tatt for meg flere av hans artikler og vist hvordan denne dogmatikken fungerer. Derfor tok jeg opp tråden etter Anton Eliassen som hadde lagt merke til at journalister ikke var mottagelige for kunnskap og ga den enkle forklaringen på hvorfor det forholder seg slik. Ytterstad har forøvrig dokumentert både sin og andre medlemmer av Concerned Scientists kunnskapsløshet i forskningsprosjektet Climate Crossroads. Jeg ble imidlertid stoppet av ordstyrer i det jeg var iferd med å spørre hvorfor ikke journalistene sjekker klimaforskeres tidligere forutsigelser.

          Du stiller spørsmålet «hva er det egentlig som er problemet?» Jeg håper du selv er istand til å besvare det. Klimaideologiens hovedpåstand er jo at det foregår en farlig menneskeskapt global oppvarming. Da bør også dens ideologer kunne begrunne påstanden. Det holder ikke å hevde at påstanden er sann fordi mange angivelig skal mene dette.

          Resten av argumentasjonen din er «rød sild» – altså irrelevant avledning.

          • Hei Nicolay. Jeg er enig i at journalistene og media må sjekke fakta og bedrive kildekritikk. Spørre hvor informasjonen kommer fra og hvorfor man eventuelt har mer tro på den utvalgte kilden eller metoden dersom det også finnes andre svar. dogmer har ingen plass i vitenskapen, men er det noen som sprer slike dogmer er det såkalte «klimarealister» – spesielt på deres nettsider. Åpenhet er derfor viktig, slik at det er lett for andre å etterprøve påstander og resultater. Jeg har jobbet med å etterprøve en rekke kontroversielle påstander om klimaendringer – som sentrale «klimarealister» og meningsfeller forsøkte å stoppe: http://www.earth-syst-dynam-discuss.net/esd-2013-12/
            Jeg foreslår at dere starter med dere selv, og viser hvor deres ideer kommer fra og hvordan dere kommer frem til deres konklusjoner. Eller at media går dere i sømmene og sjekker – slik du vil at de skal gjøre mot klimaforskere. Se http://met.no/Kronikk%3A+Vi+kan+finne+klimasvaret.b7C_xdfQWV.ips

        • Benestad du skriver: «Kunnskapen rundt klima er basert på vitenskap, dvs. åpen og etterprøvbar analyse med åpne data.» Jeg vil her tillate meg å
          sitere fra boka «Vitenskapelig forfatterskap» av Ove Arbo Høeg:
          «Metoder og eksperimenter må beskrives slik at de kan gjentas av andre. Gi opplysning om antall eksperiment, kontyroller og annet som kan være av verdi for vurderingen av resultatene.
          Diskuter feilkilder …., eventuelt den statistiske signifikans.»
          Kan du legge frem metoder og eksperimenter m.v. som beskrevet ovenfor for forskning som verifiserer hypotesen om fremtidige menneskeskapte globale klimaendringer? Siden vitenskapen etter hva du skriver er både åpen og etterprøvbar bør det være lett for deg å legge frem dette.

          Så skriver du: «Vi bør være mer opptatt av risiko …. Det er en slik risikohåndtering som bør styre tiltakene.» Jeg håper du er klar over at dette er samme argumentasjon som svovelpredikantene brukte. «Tenk hvis det virkelig finnes et Helvete. Vil du virkelig ta sjansen på å måtte pines der til evig tid? Venn deg om til den rette tro før det er for sent!»

          • Hei Westlund,

            Jeg er enig i at metoder og eksperimenter m.v. skal legges frem i mest mulig grad. En del av klimamodellene er åpen kode (NCAR community model), og i en fersk artikkel som tar et (forenklet) tilbakeblikk på drivhuseffekten, vil du finne kildekode til analyse og data i supporting material: http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00704-016-1732-y
            Jeg er uenig i at risikotekning er samme kategori som svovelpredikantene – vårt samfunn er gjennomsyret med risikohåndtering: forsvaret, politi, brannvesen, helsevesen, Norges lover, trafikkregler, off-shorevirksomhet, luftfart, osv, osv. Det bør ikke herske noen tvil om at verdens klimaeksperter i stor grad er enige om av vi nå er vitne til menneskeskapte klimaendringer (IPCC) – hvis man ikke er faktaresistent.
            Vi vet også at klima gir en beskrivelse av vær-relatert risiko. Det er derfor alle land fikk etablert meteorologiske institusjoner og værvarsling i sin tid: for å verne liv og verdier (dette er også Meteorologisk institutts formålsparagraf).

  3. Takk for kommentaren Odd Olsen,

    «Klimarealistene» har ikke så mye erfaring når det gjelder klimaforskning. Du kan sjekke dette ved å bruke f.eks. google.scholar.com eller ved etterprøving (se lenke nedenfor). Mange av dem har komptanser på andre områder. Å invitere dem på dette arrangementet ville være som å invitere tannleger for å diskutere hjernekirurgi.
    Det misforståelse at det finnes en «IPCC-teori». Derimot er det en felles oppfatning rundt drivhuseffekten i klimaforskermiljøet som reflekteres i den vitenskapelig litteraturen. FNs klimpanel (IPCC) gir en rekke anerkjente klimaforskere i oppdrag å sammenstille denne forskningen i sine rapporter. Hvis du finner feil i selve rapporten, er det veldig interessant om du bringer dette på banen.
    Jeg mener at «Klimarealistene» ikke kan kreve at andres samtale rundt klima skal foregå på deres premisser. De bør heller ikke kunne styre debatten eller forlange at et arrangement som de ikke liker skal avlyses fordi de ikke får være med. Derimot er de velkomne til å høre på hva folk som jobber i media, med klimaforskning eller leder et institutt som gjør det har å si om situasjonen.

    mvh Rasmus Benestad
    leder av Tekna Klima

    http://www.scientificamerican.com/article/why-climate-skeptics-are-wrong/

  4. Jeg kan ikke se av deltagerlisten at Klimarealistene er representert i panelet. Dette er meget skuffende. Jeg trodde at et arrangement i regi av Tekna ikke kunne utelate meget kompetente personer (professorer) i en slik debatt. Det er helt tydelig at IPCC-«teorien! lever i beste velgående i Tekna. En diskusjon mellom likesinnede har i realiteten ingen verdi. Derfor bør morgendagens «debatt» avlyses til Tekna får reorganisert møteplanen.
    Odd Olsen
    Medlem av Klimarealistene

Kommenter