Klimameldingen

Bilde av klimameldingen

Hva kan man si om den lenge etterlengtede
klimameldingen
?
Nikolai Astrup (H) har nettopp sagt «Too little, too late». Jens Stoltenberg beskrev den som «offensiv», og sa videre at «Vi er blant de land i verden med mest ambisiøse mål for klimapolitikken. Nå vil vi forsterke innsatsen.»

Meldingen angriper på bred front. Det skal etableres et fond som skal støtte utvikling av ny teknologi. CO2-avgiften økes for å stimulere til elektrifisering av petroleumsvirksomheten. Kollektivtrafikken skal styrkes, for å redusere bilbruken generelt, og avgifter vil fortsatt stimulere til anskaffelse av biler som ikke går på fossilt brensel.

Skjerpede forskrifter vil redusere energibruken i nye bygg, og fase ut fossilt brensel i eksisterende.

Skogen skal brukes aktivt som CO2-fanger. Dessuten vil vi arbeide internasjonalt for energi og miljøtiltak.

Retningen er sikkert riktig. Dyktige fagfolk har analysert klimaendringer, årsaker, virkninger og virkemidler. På det nivået er det trolig ganske enkelt å bli enig, eller i det minste, etablere en klart definert uenighet.

Det er vanskeligere på det politiske nivå, når det gjelder virkemidler og gjennomføring.

Transportsektoren

Et eksempel: Vår trolig mest krevende internasjonale forpliktelse er at minst 10% av energibruken i transportsektoren i EØS-området innen 2020 skal være basert på fornybare kilder.

Det virker å være stor enighet om at flytende biobrensel ikke vil kunne bidra til dette. Det er kanskje ikke overraskende. Sopp og bakterier har hatt 400 millioner år på seg for å lære seg å bryte ned ligniner og cellulose. Uten radikal suksess. Vi kan ikke forvente å lykkes på 10 år. Jeg tror også det er slik at all mais i USA omsatt til bioetanol vil dekke 7% av bensinforbruket. Og ta maten fra en mengde mennesker.

Derfor vil man trenge en helt ny, elektrifisert, bilpark. Den kan gå på vannkraft eller annet klimanøytralt brensel. En omfattende omstilling, som mange mener ikke vil kunne komme i tide. Av de gjennomførbare bidragene er; Tving folk over på sykkel og kollektivtrafikk. Et middel vil være en dramatisk økt bensinpris, eksempelvis 50 kr/liter. Som igjen vil være et politisk selvmord.

Byggesektoren

Et av de områdene hvor man, etter min mening, virkelig vil kunne få til noe er byggforskriftene. Det vil medføre en ikke-dramatisk kostnadsøkning å bygge passivhus. Dette er en effektiv pisk som ikke gjør veldig vondt. Ca 30% av el.forbruket her i landet går med til oppvarming av bygninger, og ca 14 TWh/år fyrt olje og ved går med til det samme. (ref Energi- og kraftbalansen mot 2010 NOU 1998: 11)

Når det gjelder CO2-avgiften for oljeindustrien, pågår det nå en omfattende diskusjon om effektene av elektrifisering av sokkelen. De er ikke entydige, i et klimaperspektiv

Tomas Moe Skjølsvold skriver en tankevekkende kronikk i Aftenposten 7. mai. Han mener at vår tradisjonelle overflod av elektrisk kraft, kombinert med nasjonal, oljeskapt rikdom har gitt oss en lite gunstig «energikultur». Den ser energi som en vare som skal produseres i store mengder på en bedriftsøkonomisk lønnsom måte. I en slik kultur er det liten plass for vedfyrte varmesentraler og solceller på hustakene. For smått og for dyrt for oss. Derfor, mener han, er mye av den norske retorikken rundt fornybar energi trygt forankret så langt frem i tid at de praktiske konsekvensene forblir minimale.
Han mener derfor at for å øke den norske produksjonen av fornybar energi vesentlig, vil det trolig være nødvendig å senke kravene til økonomisk lønnsomhet samtidig som fokus flyttes fra store visjoner til lokalt forankrede prosjekter. Dette vil utfordre den dominerende tanken om at markedet vil gi oss lavutslippssamfunnet, av seg selv. Det vil det neppe. Dette synspunktet deles av flere, IEA inkludert (se World Energy Outlook 2011).

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

5 kommentarer to Klimameldingen

  1. Tekna har åpenbart lagt seg på en servil «science is settled»-linje og sluker rått den propagandaen som kommer fra FNs klimapanel IPCC i likhet med den rødgrønne regjeringen. Magasinet Tekna var ensidig i sin alarmarende klimapropaganda i nr 3, 2012. Magasinet Tekna opptrer som redaksjonen i sojetiske Pravda under komuniststyret når de nekter å ta inn motinnlegg som dette:
    http://klimarealistene.com/web-content/Klimaskremslene%20er%20uriktige.pdf
    Vi klimarealister er blitt kald for «flatearthers» av alarmister, men det er alarmister og IPCC som modellerer jorden som flat og solen som kald, se:
    http://klimarealistene.com/web-content/Klimaskremslene%20er%20uriktige.pdf
    For nøktern klimainformasjon se:
    http://www.klimarealistene.com

  2. The Economist 23. juni i år viser til en vitenskapelig artikkel som hevder at Kina kan ha underrapportert sine CO2-utslipp i et omfang som tilsvarer Japans samlede utslipp:http://www.economist.com/node/21557366

    I en kommentar heter det at Kina ikke i det hele tatt er mer usikre i sin rapportering enn andre land. Forskjellen er Kinas størrelse. Det er helt klart et stykke frem før vi har full oversikt her.

  3. Til din kommentar om klimatilpasning John: Vannforeningen samlet bransjen i et fagtreff 14.mai og tok for seg klimatilpasninger i forhold til flom. Video fra fagtreffet finnes her: biologi.tekna.no

  4. Da takker jeg for kommentaren, som påpeker et viktig element når det gjelder klimaendringer; hvordan tilpasse seg. Jeg deler fullt ut Raaheims ønske om en ambisiøs og konkret stortingsmelding om klimatilpasning. Det bør være politisk ukontroversielt å spesifisere konkrete tiltak.

  5. Denne klimameldingen er en stortingsmelding om utslippskutt i klimagasser til atmosfæren. Klima er svært komplisert, og vi vil i overskuelig fremtid ikke kunne opparbeide tilstrekkelig kunnskap til fullt ut å forstå hvordan klimaet fungerer og hvordan utviklingen vil bli i et 50 til 100 års perspektiv. Det blir imidlertid vanskelig å unngå at klimaendringene gir konsekvenser. Forskning tyder på at vi må være forberedt på en forsuring av norske farvann med en nedgang på ca 0,3-0,5 pH-enheter innen utgangen av dette århundre. Vi må også innstille oss på økte nedbørmengder, 5 til 30 % økning på årsbasis, mindre om sommeren, mer høst, vinter og vår. Vassdrag med dominerende regnflom vil kunne få økt flomrisiko, mens vassdrag med dominerende snøsmelteflom om våren kan komme gunstigere ut.

    Mer nedbør betyr flom og økt fare for vannskader, for forurensning av drikkevannskilder, skred og oversvømmelser, om det ikke er tatt høyde for slike forhold gjennom tiltak i dalsidene, ved lokalisering av bebyggelse, ved dimensjonering av kulverter og rør, og gjennom tiltak i vassdrag og nærområder til disse. Norsk klimapolitikk har to hovedområder. Det ene omfatter hvordan vi skal begrense klimagassutslippene. Dette er tema i denne klimameldingen. Men klimapolitikken omfatter også utfordringene rundt hvordan vi skal tilpasse oss et endret klima. Regjeringens forslag til stortingsmelding om klimatilpasning er varslet lagt frem mot slutten av 2012. Den får vi håpe blir like ambisiøs som denne klimameldingen, og samtidig mer konkret når det gjelder virkemidler og tiltak.

Kommenter