Påstander i klimadebatten

Påstander i klimadebatten

Kunsten å vurdere påstandene i klimadebatten

Etterrettelig kunnskap
Vi må forvente mer debatt om klimaendringene fremover. Carl I Hagen har allerede startet en kampanje mot klimaforskningen med støtte fra «klimarealistene». I USA ser vi en bevegelse hvor «alternativ fakta» underbygger en ny era og en populistisk president.

Jeg tror det er viktig å stå imot denne trenden.

Samfunnet må få den beste kunnskapen vi har i naturvitenskapelige og teknologiske spørsmål. Listen må legges ganske høyt for det faglige nivået.

Men det er mange spørsmål som ikke har klare svar og hvor ulike oppfatninger og tolkninger er helt legitime. Det gjelder også klimaspørsmål.

Klimadebatten
Det er også mange faglige spørsmål som til nå er godt besvart. Men det kan likevel være svært utfordrende å navigere blandt fagspørsmål når debatten omfatter en rekke ulike fagdisipliner som klimaspørsmålet. Spesielt når «alternative fakta» blandes inn i det offentlige ordskiftet.

I offentlige debatter er det beste å forklare konteksten og ta tak i faglige detaljer punktvis, slik jeg har forsøkt å gjøre på NyeMeninger og Energi og Klima. Men noen ganger er det litt mer komplisert.

Vi kan dele flere av påstandene som er vanskelig å forklare på en enkel måte inn i tre ulike kategorier: (a) de som involverer komplisert matematikk og statistikk, (b) de som støtter seg på tredjepersoner, og (c) konspiratoriske påstander og beskyldninger om uredelighet.

Kategori A påstander
Det kan være vanskelig å forklare tekniske begreper innen lineær algebra på en folkelig måte, slik som principal component analysis (PCA). Men slike avanserte matematiske konsepter er kjernen i spørsmålet rundt den såkalte «hockeykøllegrafen», som Stein Bergsmark trekker frem et intervju med nettavisen.

«Hockeykøllegrafen» hører under kategori (a). Den er basert på et arbeid av Mike Mann og kolleger fra 1998(PDF). Men denne grafen er for lengst etterfulgt av nyere studier.

Å trekke frem disse nesten 20 år gamle resultater i disse dager som et argument mot konklusjonene til FNs klimapanel, viser derfor at man ikke har fulgt med i timen. (En faglig utredning av misforståelsen rundt denne grafen er beskrevet i artikkelen Learning From Mistakes in Climate Research – supporting material)

Det går med andre ord an å vurdere betydningen av slike påstander etter om saken står eller faller på akkurat disse resultatene. Det er viktig å se helheten.

Kategori B påstander
Det kan også være vrient å vurdere påstander som bygger på enkelte fagfolk, som Richard Lindzen, Judith Curry og John Christy, men som ikke redegjør for de faglige detaljene.

Dette er en typisk kategori (b) sak, og man kunne bruke timer på å lese seg opp på hva disse tredjepersonene baserer sine oppfatninger på. Alternativt kan man søke på navnene i RealClimate.org.

Men hvorfor vi skal tro på et lite fåtall av forskere som ikke har klart å overbevise resten av forskningsmiljøet? Det finnes mange flere forskere som har minst like gode utmerkelser og et annet syn på klimaendringene enn Lindzen, Curry og Christy. De fleste klimaforskerne er enige med konklusjonene til FNs klimapanel og en lang rekke vitenskapelige akademier.

Vitenskapen er overbevisende fordi kolleger skal avkrefte eller bekrefte hypoteser uavhengig av hverandre, og fordi metode og data er åpne. Når en forklaring er mer overbevisende enn andre, blir det et slags enighet – som ofte refereres til som et «konsensus». Det er gjerne en grunn til at det er en slik samling rundt enkelte forklaringer.

Kategori C påstander
Den siste kategorien dreier seg om useriøse innspill til det offentlige ordskiftet av folk som egentlig ikke er interessert i faglige vurderinger. Eksempler på slike omfavner tolkninger av e-poster som ble stjålet i forbindelse med datainnbruddet «Climategate» og konspirasjoner rundt FNs klimapanel.

Samfunnet og fagforståelsen
Det kan virke som at det blir tatt for gitt at folk vet hva forskerne vet. Men det er ikke tilfelle. Dessuten har det kommet mye ny kunnskap om klima siden 1950-, 60- og 80-tallet da mange fra den eldre garden i sin tid gikk på skole eller var studenter.

Dagens elever har i større grad klima på timeplanen, og det kan være nyttig for alle med flere dokumentarer på NRK TV som forklarer kunnskapen og hvor den kommer fra. Det er viktig å forklare årsaken klimaendringene på en bedre måte enn før, nemlig den forsterkede drivhuseffekten.

Jeg er sikker på at flere fra norske miljøer vil bidra, f.eks. fra Meteorologisk institutt, NILU, Cicero, NVE, Universitetene i Bergen, Oslo, Ås og Tromsø, Nansensenteret, UNIS og NTNU. Tekna Klima vil være interessert i å bidra med folkeopplysningen når det gjelder klimaspørsmål.

Les flere innlegg fra Tekna Klima.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

2 kommentarer to Påstander i klimadebatten

  1. Under tittelen ”Kunsten å vurdere påstandene i klimadebatten” fremmer Rasmus Benestad sine synspunkter om klimadebatten og om andres ”påstander”. Det er standpunkter som jeg fullt ut respekterer selv om jeg personlig ikke deler alle hans ”påstander”.
    Som årskommen og neppe meningsberettiget Sivilingeniør med over 50 års medlemsskap bak meg i foreningen, har jeg likevel forsøkt å følge klimaspørsmålet over tid og registrert de til dels sterkt polariserte (og nesten religiøse) meninger som fremmes.
    At disse fremmes innenfor TEKNA’s egne vegger er utmerket for å holde liv i den debatten som skal og må foregå i en teknologisk forening.
    Når Rasmus Benestad argumenter for sine personlige meninger bla. i dagspressen ved å presentere seg som ”Leder av Tekna klima” er dette neppe en praksis som foreningen kan støtte. At Meteorologisk Institutt evt. støtter slik praksis får være deres sak, men som TEKNA medlem må jeg ta sterk avstand fra dette.
    Hvis TEKNA som forening skal uttrykke seg om klimaspørsmål i media, så får man stå fram som TEKNA og referere til ”Politikkdokument om klima, miljø og energi” som hovedstyret vedtok 25.08.2016.
    Personlige meninger må man stå for selv og ikke dra veksler på en forening hvor man har medlemsskap, og også er leder av faggruppen Energi og Klima. En leder av en slik gruppe må ikke misbruke sitt medlemsskap for å begrunne egne standpunkter basert på faglig kunnskaper som man selv kanskje ikke har.
    Jeg vil anta at Rasmus Benestad som undertegnede har tilegnet seg mye ”lånt kunnskap” som det er bra å ta med når vi diskuterer saker internt i foreningen, men hvis slike standpunkter og påstander skal presenteres i media så må de plasseres i ”ANFØRSELSTEGN”.
    Denne kritikken av Rasmus Benestad er i utgangspunktet godt ment, og jeg håper at han fortsatt fremmer sine påstander på samme engasjerte måte som tidligere, men jeg håper at han også respekterer andres meninger enten de kommer fra Klimarealistene eller fra såkalte ”Klimafornektere” hvem nå de er.
    Med vennlig hilsen
    Terje Vegstein

    • Takk for din kritiske kommentar, Terje.

      Vi har diskutert dette både i Tekna Klima og Meteorologisk institutt (Met), og selv om jeg signerer som leder av Tekna Klima og senioerforsker ved Met, betyr ikke det at jeg formidler de offisielle standpunktene til verken Tekna eller Met. (og det er jo heller ikke slik at disse intsitusjonene har helt sammenfallende syn).

      Derimot mener vi at det er både riktig og legitimt å vise vår tilhørlighet, spesielt når vi uttaler oss om faglige spørsmål som vi jobber med til daglig (dvs ikke «lånt kunnskap»). Det er snakk om faglige vurderinger, men du kan kalle det for «personlige meninger» hvis du vil (jeg vil bruke «vurdering» i stedenfor «mening»).

      Det er viktig at ekspertene også har en stemme og at debatter ikke bare blir synsing. Faktisk ligger det i vedtektene til Met å formidle kunnskap om vår forskning, som for min del betyr klimaspørsmål (https://snl.no/Meteorologisk_institutt). Også Tekna Klima har vedtekter (https://www.tekna.no/contentassets/1ebb066d94b84a36a6ca8f322a94dc1d/vedtekter-tekna-klima_2016.pdf) som sier at vi skal jobbe for formidling av klimaforskning basert på forskningsbasert kunnskap. Jeg mener at dette er nettopp det jeg gjør.

      Det som er viktig er om det vi formidler er av tilstrekkelig faglig karakter og godt nok begrunnet. Hvis du mener at de faglige vurderingene og diskusjonen rundt dette ikke holder det faglige målet som du forventer, må du gjerne si i fra. Men det er viktig å være konkret og saklig.

      Jeg er enig i det du sier om å respekterer andres meninger, og hvis du har fulgt med på debatten, vil du se at vi som er klimaforskere blir beskyldt for svindel og udugelighet, basert på misforståtte oppfatninger. Jeg tar gjerne tips fra deg om hvordan du synes vi skal komme slikt i møte.

Kommenter