Klimaendringene i mitt lokalsamfunn

Klimaendringene i mitt lokalsamfunn

Hvordan finner jeg pålitelig informasjon om hvordan klimaendringene berører mitt lokalsamfunn?

Du har kanskje allerede begynt å tenke på klimaendringene og hvilke utfordringer som de kan by på i fremtiden. Du er jo en ung ingeniør som har fått med deg debatten om klimaendringene, men ikke latt deg overbevise av den eldre garden med forskere og ingeniører som forsøker å avfeie problematikken. De har jo ikke så mye å tape hvis de tar feil, i allefall ikke personlig, for de vil neppe føle problemene på kroppen.

Eller kanskje har du fått beskjed om å finne ut hvordan man bør ruste seg mot fremtidens uvær. Det forventes mer ekstreme nedbørsmengder, flom og høyere temperaturer (se Klima i Norge 2100), og det må tas med i planleggingen og reguleringsplanen. Du har kanskje til og med vært tidlig ute og hentet inn nedskalerte data fra klimamodell, slik at tallene er tilpasset ditt sted.

Et fremtidsscenario
Tredve år går, og det kommer langt høyere nedbørsmengder enn det du hadde forutsett. Tiltakene dine for 30 år siden sviktet, med flere uheldige ringvirkninger. Litt som det man så i New Orleans under Hurricane Katrina i 2005. Advokatene for forsikringsselskapene, som i 2048 har innsett hvilken butikk klimaerstatninger er blitt, banker på døren. Deres angrepsvinkel er at du ikke brukte den beste informasjonen som fantes, og at du brukte dataene på feil måte.

I et slikt scenario, ville du angret hvis du ikke hadde visst hvordan du fikk tak på den beste informasjonen og pålitelige data. Og ikke minst, visst hva dataene egentlig representerte og hvilke begrensninger de hadde.

Du ville selvsagt visst om norsk klimaservicesenteret (NKSS) og det europeiske Copernicus. Men siden det var så lite diskusjon om disse temaene og om klimadata, ville du ikke ha vært klar over alle fallgruvene som advokatene forsøkte å utnytte. Det var takket være Tekna, som skapte et forum for slik debatt.

Spol tilbake i tid
Tekna Klima arrangerer et frokostseminar fredag 16. februar om klimadata, NKSS, og Copernicus. Copernicus har nettopp avholdt en workshop i Bologna om klimaservicesentere og disaster risk reduction (DRR), og hensikten var å knytte nærmere bånd mellom de to miljøene som fremdeles ikke har en for stor kontaktflate. Et viktig tema er å tallfeste værrelatert risiko, og det betyr at man trenger pålitelige anslag for sannsynlighet knyttet opp mot ulike former for ekstremvær.

Det er ikke mulig å få en pålitelig beskrivelse av sannsynligheter hvis man bare bruker én eller noen få klimamodeller. Denne fallgruven kjennes også som «the law of small numbers», som Daniel Kahneman beskriver i boken Thinking fast and slow.

En annen ting er at dataene må være sporbare, og det er viktig med informasjon om deres kvalitet og at de er strukturert på en standard måte gjennom et standard filformat. Det er snakk om «smarte data» i motsetning til «dumme data», slik at man kan bruke verktøy som vet hvordan de skal håndtere og vise dem.

Det er også en debatt mellom meteorologer og klimatologer med et mer tradisjonell tilnærming og en fremvoksende gruppe som anser klima for å være værstatistikk og at man bør bli flinkere til å bruke nye og avanserte statistiske metoder (mer om det i et perspektiv gitt i tidsskriftet Nature Climate Change). Det er snakk om veldig mye data, selv innen rammen for «pålitelige data», og et vanlig spørsmål er hvilke data bør jeg bruke? En tanke er å bruke metoder anvendt innen «big data» og trekke mest mulig robust informasjon fra mange ulike klimamodeller.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Kommenter