Samarbeid gir balanserte fremstillinger

Samarbeid gir balanserte fremstillinger

Tekna kan bli bedre gjennom mer utbredt fagarbeid internt

Rasmus Benestad, Leder av Tekna Klima

Tekna Faggruppen for Energi, Industri og Miljø (FEIM) har nettopp hatt arrangement om Parisavtalen med et foredrag av Øystein Noreng. Noreng var den eneste foredragsholderen, og foredraget er streamet slik at vi som ikke kunne komme kan få med oss Norengs budskap.

En ting som flere reagerte på, er at Noreng ga et veldig ensidig inntrykk av Parisavtalen og hadde liten substans for mange av påstandene han fremmet. Jeg overdriver neppe hvis jeg sier at budskapet hans kan beskrives som kontroversielt.

Det er likevel interessant å diskutere Parisavtalen, spesielt etter at klimautslippene bare har fortsatt etter Kyotoprotokollen. Men jeg tror det er uheldig for Tekna hvis arrangementer oppfattes for å fremme bare en side av saken. Det er flere påstander som man kan sette spørsmålstegn.

Parisavtalen burde vært belyst fra flere sider med flere foredrag, feks av fagfolk fra Cicero, Zero eller Miljødirektoratet. Tekna Klima skulle gjerne samarbeidet med FEIM og bidratt til at gode norske miljøer som kunne kastet mer lys over saken, slik at tilhørerne ikke skulle gå hjem med et unyansert bilde.

En annen ting var at Noreng fremmet flere tvilsomme og kontroversielle påstander om klimavitenskapen, til tross han innrømmet at han ikke er en naturviter. En av dem var at økte temperaturer skulle gjøre at havene slipper mer CO2 ut i atmosfæren, og at vi ikke har en god kunnskap om karbonets kretsløp.

Noreng insinuerte også at det finnes en fryktkultur, der det er mange geologer som mener at CO2-nivåene følger temperaturen, men ikke tør å si det høyt for de er redde for å miste forskningsbevilgningene.

Det uheldig at Noreng sprer falske anklager om konsekvenser for å utrykke seg om fagpspørsmål. Virkeligheten er at osenografene har målinger av CO2 i både hav og atmosfæren, og at CO2-nivåene øker i begge deler fordi de tilføres karbon fra fossile kilder (se f.eks. NASAs forklaring). Jeg tror årsaken til stumme geologer heller er at det er pinlig å påstå noe som er så lett å motbevise.

Det var imidlertid noe forvirring om sammenhengen temperaturer og CO2 i 2013, etter at “klimarealistene” Ole Humlum, Kjell Stordahl og Jan-Erik Solheim publiserte en analyse i tidsskriftet Global and Planetary Change. Men en etterprøving av resultatene viste at de hadde brukt en uegnet fremgangsmåte, og oppdaget noe erfarne klimaforskere allerede vet, nemlig at El Niño også påvirker CO2-nivåene (se kommentar på RealClimate.org).

Feilen som Humlum, Stordal og Solheim hadde gjort, var at analysemetoden de brukte “fjernet” trenden i CO2 og temperatur på en effektiv måte før de skulle sjekke om det var en sammenheng mellom de to. Da er det ikke rart at man finner andre mer kortvarige variasjoner.

Vi vet at CO2 og temperatur påvirker hverandre gjensidig, og det går ikke an å bruke en slik fremgangsmåte for å motbevise det faktum at økt CO2 medfører en global oppvarming. Fysikken er klar: CO2 absorberer varmestråling.

En annen av Noreng merkelige påstander var at det grønne skiftet ikke er bærekraftig, som om fossile energikilder skulle være det. Vi kan være sikre på at fossile energikilder vil ta slutt en dag, og verden må ha klart å omstille seg med fornybare energikilder før den tid.

Andre ting som man kan stusse over i Norengs foredrag, er at flere av hans kilder er svært kontroversielle (f.eks. Bjørn Lomborg), men at han glatt tar dem for god fisk. Hans fremstilling av klimamodeller tyder også på at han forveksler dem med økonomiske modeller.

Klimamodellene bruker fysikkens lover og ikke empiriske forutsetninger som de økonomiske modellene Noreng er vant med. Riktignok er scenariene for fremtidige CO2-utslipp svært usikre, men med antatte CO2-konsentrasjoner, kan modellene gi et ganske godt bilde av fremtidsklimaet.

Når Noreng bl.a. påstår at “vår kunnskap er også mangelfull om kretsløpet for CO2 og andre klimagasser, historisk og i dagens situasjon” med henvisning til en av IPCC rapportene (arbeidsgruppe 3, kapittel 2, s. 158 (PDF) ), er det åpenbart at hans oversettelse blir misvisende og tilhørerne sitte tilbake med et feilaktig inntrykk av situasjonen. Det som faktisk står er «The large uncertainties with respect to both historical and current GHG sources and sinks from energy use, industry, and land-use changes are assessed in Chapter 5« (min utheving).

Norengs beskrivelsen av drivhuseffekten er dessverre preget av misforståelser. En vesentlig side av saken, som også ble utelatt av Noreng, var betydningen av ekstreme værhendelser i Europa de siste tiårene. Det var synd at Nordeng i sitt foredrag “Parisavtalen – Comédie Francaise?” ikke refererte til flommene i Paris og at vannstanden i Seinen har vært ekstremt høy på grunn av uvanlig mye nedbør. Dette er en hendelse vi forventer å se mer av med en forsterket global oppvarming. Man må ta med alle relevante ledd i likningen, også skadene, hvis man skal klare å beregne hva kostnadene blir.

Mediene har rapportert om ekstremvær i Europa, og værstatistikk fra meteorologiske tjenester tyder på at de øker i frekvens og omfang. Det finnes flere nylige rapporter som dokumenterer trender i ekstreme værhendelser, slik som FNs klimapanels rapport om klima-ekstremer (SREX 2012), det europeiske miljødirektorats (EEA) rapport om klima-ekstremer og European Academies Science Advisory Councils (EASAC) rapport om klima-ekstremer (Hov et al., 2013).

Ekstremvær, havnivåstigning, havforsuring og endringer i vannets kretsløp, som følge av en global oppvarming, vil kunne bli en utfordring når det gjelder global matsikkerhet. I tillegg, vil høye temperaturer over store deler av kloden redusere avlingene. Verdens mat og jordbruksorganisasjon (FAO) har nylig publisert en rapport (PDF) som beskriver situasjonen for matsikkerhet allerede som alarmerende. FAOs konklusjon er stikk motsatt av Norengs udokumenterte påstand. Ironisk nok, sier FAO også at Parisavtalen er svært viktig for å kunne sikre matsikkerheten.

Etter min oppfatning, jobber Tekna for (1) god kunnskap, dvs mot “alternative fakta”, og (2) for Grønne jobber. God kunnskap er ikke forenelig med en veldig selektiv belysning av saken eller useriøse insinuasjoner. Parisavtalen er en kraft som fremmer nettopp grønne jobber.

Jeg snakker noen ganger med unge naturvitere som anser Tekna som en organisasjon med oljeinteresser. Norge har riktignok vært heldig, og vi kan takke flere ting: (1) En kulturell bagasje som verdsetter tillit og dugnads-ånd, (2) vannkraft, og (3) olje/gass. Disse verdiene berører Tekna spesielt.

Verden er i rask utvikling, men vi kan ikke la nostalgi stå i veien for fremtidige muligheter og utfordringer. Olje og gass har vært en velsignelse til nå for Norge, men vi må ikke la de bli en forbannelse.

Fremtiden må være bærekraftig og grønn, noe Parisavtalen skal fremme. Vi må begrense klimaendringene, og da er Parisavtalen et første skritt. Den er ikke perfekt, men likevel en start på en prosess og en utvikling. Vi kan ikke forvente en perfekt klimaløsning fra starten av, på samme måte at man ikke kan forvente at Marit Bjørgen skal vinne 5-mila sekundet etter at hun har startet.

Tekna har en unik fordel gjennom tverrfaglige nettverk, og vi bør bruke denne styrken. Vi må satse på samarbeid, men det er også viktig at alle parter føler at et slikt samarbeid gir økt verdi. Jeg håper dette eksempelet illustrerer noen av fordelene med å samarbeide. En mer balansert fremstilling ville redusere effekten av uheldige og feilaktige påstander.

Derfor håper jeg at FEIM og andre faglige nettverk vil samarbeide med Tekna Klima i fremtiden når det gjelder klimaspørsmål. Da vil man lettere slippe en så pinlig avslutning på arrangementet, som man ser i streamingen av møtet.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Kommenter