Tysklands Energiewende

Hvor går veien videre for Tysklands Energiewende?
Og hva skal til for at Kohleausstieg blir en suksess?

Energiwende er Tysklands planlagte overgang til en lav-karbonutslipps kjernekraftfri økonomi. Deres grønne skifte innen energi, har bidratt globalt til vekst av fornybar energi. Dette har de blant annet fått til med subsidier av fornybar energi, spesielt vind- og solenergi. Tyskland når allikevel ikke de målene de hadde pålagt seg selv innen 2020. De klarer ikke sin planlagte CO2-reduksjon. Denne kjensgjerningen medfører at de nå ser på en mulig kullutfasing – Kohleausstieg.

FEIM har invitert Tor Kristian Haldorsen som jobber i Norsk-Tysk Handelskammer med prosjekter knyttet til norsk og tysk energisektor til å snakke om Tysklands Energiewende.

Tor Kristian Haldorsen: Veien videre for Tysklands Energiewende (PDF)

FEIM (Faggruppe for energi, industri og miljø) har streamet en rekke av sine foredrag. Opptak fra foredrag innen energitematikk finner du her.

8 svar til “Tysklands Energiewende”

  1. Har noen tenkt på hva som vil skje med norske strømpriser hvis vi får en tett kobling mot Tyskland?
    Sol- og vind gir dyr og ustabil kraft («Zappelstrom» = sprellestrøm) som krever backup fra kontrollerbare kilder (for tiden kullkraft) og er avhengig av subsidier for å bli lønnsom. Tyskerne er veldig ivrige etter å koble seg opp mot norsk vannkraft og bygge vindmølleparker i Norge, som har bedre vindresurser enn Tyskland (mens tysk vindkraftproduksjon bygges ned pga. reduserte subsidier). Tyske strømpriser er for tiden (15/8-19) ca. 7 ganger høyere enn de norske (0,29€/kWh = ca. 2,90kr mot 41øre/kWh)! Det er bare den begrensede overføringskapasiteten i kablene som hindrer at vi får tyske strømpriser. Strømbørsen Nordpool selger til den prisen som gir høyest mulig samlet fortjeneste (balanse mellom tilbud og etterspørsel). Hvis tysk kullkraft skal erstattes med norsk vannkraft, ligger vi an til å få en mangedobling av strømprisen! Vil vi det?

    1. Hei Stian!

      Tusen takk for spørsmålet. Det er flere fagmiljøer som er flinke til å regne på det du lurer på, som NVE og Refinitiv Point Carbon. Du har helt rett i at vi kan forvente oss en viss økning i strømprisen. NVE forventer en økning på 2-3 øre/kWh frem mot 2030 som direkte følge av de to kablene til Tyskland og Storbritannia – men deretter er det mer sannsynlig at kablene bidrar til å redusere strømprisene heller enn å øke dem. Samtidig forventer NVE en økning i kraftoverskuddet fra rundt 5 TWh i dag til 20 TWh i 2030, hvilket bidrar til å dempe prisøkningen. NordLink-kabelen bidrar til å øke verdien av denne overskuddskraften, samtidig som den bidrar til økt forsyningssikkerhet både for Norge og Tyskland. At vannkraften også bidrar til å skvise ut kull er selvfølgelig en bonus.

      For øvrig vil jeg gjerne påpeke at din sammenligning av norsk og tysk strømpris ikke er helt presis. For den tyske prisen har du inkludert avgifter, fornybar-subsidier og nettleie, men ikke for den norske. Tysk strømpris ekskludert avgifter, subsidier og nettleie var i 2018 0,067 €/kWh, hvilket tilsvarer 69,7 øre/kWh.

      Det er dessuten viktig å påpeke at strømprisen først og fremst påvirkes av utviklingen i EUs kvotesystem. Når prisen på karbon går opp, øker også prisen på kull, hvilket bidrar til at billig fornybar kraft og gass heller blir foretrukket.

      Det er ellers viktig å huske på at sol og vind i dag er konkurransedyktig på pris. Allerede i 2017 kom de første prosjektforslagene for tysk vindkraft uten behov for subsidier. Ifølge forskningsinstituttet Fraunhofer ISE er solkraft dessuten den absolutt billigste formen for energi i Tyskland i dag.

      Håper dette var en oppklaring på spørsmålet ditt.

      Mvh,
      Tor Kristian Haldorsen
      Norsk-Tysk Handelskammer

  2. München går inn å investerer i vindkraft på norsk jord for å kjøpe seg «grønn» energi.
    Etter at NVE i forrige uke kom med sin innstilling om ny mange nye områder, ser vi at dette kommer i storskala. Det vil i såfall ødelegge mye urørt natur og påvirke mange felles samfunnsinteresser og goder negativt.
    Er dette en ønsket utvikling for Tyskland Norge samarbeidet? Er det riktig middel for å nå klimamålet?
    Stiller spørsmål om dette, siden det blir i sterk konflikt med ideen om bærekraftig utvikling og hensyn til miljøet. Ingeniører har vel et samfunnsansvar og en stolhet til å implementere bedre løsninger for framtiden. Hva tenker Tekna og foredragsholder om dette?

    1. Hei Trond
      Beklager sent svar.
      Takk for veldig relevant kommentar. Jeg skal videresende den og se om Tekna og/eller foredragsholder kan uttale seg om dette.
      vh Tove

    2. Hei Trond,

      Det er et meget godt spørsmål, som går rett i kjernen av dagens debatt om økt vindkraftutbygging på land her i Norge.

      Om vindkraftutbygging er i strid med bærekraftig utvikling, kommer an på din definisjon av begrepet. Med dagens utslipp av klimagasser vil vi ødelegge eller i hvert fall sterkt begrense mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov. Om vi ikke klarer å begrense global oppvarming, har vi heller ikke bærekraftig utvikling. Klimakampen er derfor en kamp både for bærekraftig utvikling og for hensynet til miljøet.

      Når det er sagt, er det i praktisk politikk og regelutforming ofte en eller annen form for konflikt mellom klimatiltak og naturvernhensyn. Disse to må veies opp mot hverandre. Det er også det NVE gjør i sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft. NVEs forslag er et godt kunnskapsgrunnlag og utgangspunkt for å ta de riktige avveiningene mellom slike hensyn. Forslaget er for øvrig nå lagt ut på høring, så det er fritt frem for at berørte eller interesserte parter kan komme med sine innspill eller innsigelser.

      Norge har Europas beste forutsetninger for å produsere lønnsom vindkraft, og uregelmessig vindkraft fungerer godt i tospann med vår regulerbare vannkraft. Billig og klimavennlig vindkraft legger til rette for bygging av ny (og klimavennlig) industri i Norge, hvilket vil bli helt avgjørende om Norge skal klare omstillingen fra å være en eksportør av fossil energi til å bli konkurransedyktig i fremtidens lavutslippsøkonomi. Vi vil dessuten trenge store mengder elektrisitet (ytterligere 30-50 TWh ifølge Statnett) for å elektrifisere transportsektoren og industri. Med rikelige mengder elektrisitet er Norge også godt rustet for produksjon av hydrogen, som har potensial til å bli viktig både i transport og industri.

      I denne omstillingen har tyske og andre utenlandske investorer bidratt med kapital til utbygging av norsk vindkraft. Disse investorene kombinerer ønsket om å ha en klimavennlig portefølje med krav til langsiktig og forutsigbar avkastning. Om de ikke investerer i Norge og velger å investere et annet sted, går vi ikke bare glipp av verdiskaping i form av tapte arbeidsplasser og skatteinntekter, men vi reduserer også vår attraktivitet for industriselskaper som er på jakt etter steder der de kan produsere sine produkter med billig og klimavennlig strøm.

      Investeringene går for øvrig ikke bare fra Tyskland til Norge, men også fra Norge til Tyskland. Både Statkraft og Equinor er tungt tilstede på det tyske markedet for vindkraft. Statens pensjonsfond utland fikk dessuten nylig tillatelse til å investere i unotert infrastruktur for fornybar energi i utviklingsland. Om vi mener at utenlandske investeringer i norsk fornybar energi er negativt, bør vi derfor også vurdere om vår framferd både i Tyskland og i utviklingsland er riktig.

      Med vennlig hilsen,
      Tor Kristian Haldorsen
      Norsk-Tysk Handelskammer

      1. Du skriver:
        «Om vindkraftutbygging er i strid med bærekraftig utvikling, kommer an på din definisjon av begrepet»

        Hva er energibransjen og Tekna sin definisjon? For den eksisterer?

      2. Legger til dette:

        Norges Grunnlov § 112.
        «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

        Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.»

        Observerer og summerer man alt naturareealet som allerede og kan bli irreversibelt ødelagt i Norge, er vel teknologien onshore industri vindkraft diskvalifisert opp mot 112?
        En slik svært arealkrevende teknologi som ikke tar hensyn til omgivelsene, natur, biologi og mennesker er vel utenfor en bærekraftig definisjon?
        Kan en teknologi som ødelegger så mye ikke-fornybar natur, kategoriseres som et fornybar alternativ?
        Jeg mener at denne teknologien er implementert nok nå, og at vi ingeniører bør ha mot nok til å si i fra om det.

        Jeg lurer fortsatt på Tekna ingeniører sitt syn på teknologien.

  3. Spørsmål eller kommentarer til foredragsholder?
    Skriv inn her så skal vi videreformidle dette så fort det lar seg gjøre.

    Mvh
    Tekna StreamTeam

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *